Du har følt nok på det nå, nå er det på tide å bare overgi seg, det var den dagen du begynte å bli gal, hun er tross alt den mørke irradiasjons søster med en himmelsk uendelighet guddommelig skjønnhet, av ren hvit sexmagi. Hun forhekset deg med hennes kropp og språk. Måten hun beveger seg som en note fra stolene til skapet på skolen, smil og blomster hvelver deg inn i et bedre sted der du kan ha en grunn til å klirre med hælen og puste dypt. Når hun sier ordene har du ingen andre steder å rømme enn inn i henne. Det er det eneste som betyr noe nå, det eneste som er ekte. Du betyr bare noe hvis du har ansiktet ditt godt begravd og innmult inn i håret hennes, gråtende etter det eneste du ønsker, noe som står fanget inni et brennende flammehav du aldri kan få. Den ene kvinnen som kan bety mer for deg enn den nattmørke båtturen du har dødd for alle andre på hele ditt liv, omgjort til meningsløshet uten hennes lyse, helbredende, hellige aura som fordriver mørke og smerte, jo nærmere hun holder deg inntil seg.
Hun er så verdifull, og du har ikke råd. Perfeksjon personifisert. Glemselvakuumet hennes gir ernæring til piloten i kjernen din som skyter ut et tungt crescendo av H-bombeeksplosjoner. Alt som er igjen nå, er restene, det siste sporet av fortiden din strukket ut i millionervis av timer. Men å bevege seg fremover fører deg bare ett skritt bakover, tilbake til en ny fabel av forhistorie. Hun er ditt tårn. Hun er pilarene som holder din mentale helse i livet, som hindrer deg fra å kjøre bilen over fortauskanten og drepe en masse mennesker. Hun er den enestående kraften som står igjen i et hav av alle andre. I sitt skritt viste hun seg som en gudinne.
Du kan bare ønske å tilfredsstille henne, den lille sjansen som venter på deg. Overgi deg til apoteosen. For å tilføre noe som helst til livet hennes, noe mer enn din vanlige imploderende, antimaterielle stråling, som er satt på en evigvarende beskyttelse. Du kan ikke skape, du kan bare ødelegge. Men du har elsket henne lengre enn du har hatet deg selv. Vet du hva når lyver du, fordi hvis det var sant, ville du gått til henne, løpt til henne, blottlagt alt du har foran henne. Hvorfor må alt oppi hodet ditt være til det ekstreme. Kanskje du allerede har utført det, men bare i ditt fordømte sinn, der ingen kan se det. Der du kan gjemme deg vekk fra omverdenen. Kanskje hun har gjort det samme bare med deg. At hun allerede har fordømt din sårbare nakne form. Hvordan kan du våge å besudle hennes perfeksjon med din fornemmelse? Hun vil alltid være en drøm for deg. En konstant påminnelse om meningsløsheten i å finne en flik av sannhet. Fordi det finnes ingen sannhet, bare ditt tomrom for henne.
Hun er elegant og kjærlig. På en kald ensom vinternatt er hun en håpefull svovelstikke. I en by omringet av betong er hun en rose. I et hav av kvarker er hun en sjelden delta-partikkel. Hun er den eneste gløden i det tragikomiske livet ditt. Et ideal blant de andre uverdige. Et forbilde for de villedende. Det er bare én som betyr noe, og du har ødela alt, sånn som du gjør med alt annet.
Du vet at hun aldri vil forstå hvor mye hun betyr for deg. Hun vil aldri prøve å forstå, for du kan ikke engang fortelle henne det. Hvordan kan en død mann fortelle noe slikt? Du overgir deg til skjebnen.
Hele verden er en øde slum, men selvom du har mistet absolutt alt, holder du fortsatt fast.
Du kjenner en dyp alarm i hjernen, som en vill megafon i villrede. Det betyr at kroppen din begynner å ta sats og begynner å forme seg til sitt sanne seg og forbereder seg på å dovne av for godt, bare la tankeprosessen din utfolde seg og omforme seg til sitt sanne fulle potensial...
Det er ingenting å være redd for, fordi det kommer til å gå bra, bare dans. Du vet at dette er din dødsårsak, og det aksepterer du, hun er den eneste som betyr noe. Du lever for alltid i henne. Hun har sin egen lille rurale bolig i underbevisstheten din. Du blir ett med henne, universet og alt annet som er der ute i mørket som vinker deg fremover mot den endelige retningen. Du flyr i alle forskjellige retninger på en berg og dalbane i bekkmørka, du lytter til lydsignaler som konstant bare blir høyere og høyere og forsterket, men lyden kommer ikke bare ifra ditt eget hodet ditt, men også fra det gudsforlatte apatiske hjertet ditt, helt til du prøver å våkne opp, prøver å forsvinne, men du klarer ikke, for du vet at dette er endelig.
Du har allerede sett et meningsløst glimt blåse ut av øynene dine, skutt ut i verdensrommet til ingen steder, og du forstår ikke hva som kommer etterpå. Selvsagt kommer du til å skytes gjennom en foss og etterlates som et navnløst, gjennomsiktig hylende skygge. Alle lemmene dine er en feberdrøm, sovende i alle slags ekspanderende former, farger, symboler og verdener som alle er viktige, men blir umulige å holde ut eller en gang tenke på uten at tankene dine eksploderer for å fylle det uendelige feltet du nå omfatter. Lemmene dine pulserer og dunker som en kjempes galopperende hjerte, som føles like tungt som et nytt metall bragt til lysets overflate av et strengt portforbud fra hennes ytre guddommelige kjønnsorganer. En kombinasjon av 11 fremmede grunnstoffer med en enorm atomvekt. Et umulig fysisk og mentalt press som ubarmhjertig tvinger deg ned på havets bunn –-- der en eldre udødelig skaping ligger å sover lykkelig og venter på at en uvitende sjel skal si navnet dens høyt. Men du har ikke lenger noe navn, og ingen kommer engang til å så mye som prøve å huske det. Når du forsvinner, forsvinner hele slekstreet ditt, og alle sammen havner i en dødsfestning, din ofring ikke har vært i tråd med det. De sier det er for den store årsaken til de tjue vise menn demontere. Det er greit, og nå vil ting bli bedre.
Det gir mening nå hvorfor de har ledd av deg hele tiden, selv i dine egne forestillinger. Kunne de ikke ha sagt hei? Kommuniserer de ikke på samme måte som et normalt edru menneske? Den tilfredsstillende skallkroppen din puster hektisk nå; du hiver etter pusten og gisper. Ryggen din bøyer seg, musklene kramper seg i kvalende skrik, mens kjertelen blir fylt med øredøvende komplett lidelse. Din ultimate gave til henne er å få se dette utfolde seg foran henne. Se at du bokstavelig talt dør for henne. Hun ser deg i øynene og smiler gjennom stønnene. Å dø på denne måten, slik at denne perfekte engelen kan leve. Kroppen din kommer til å resirkuleres til en helt annen verden. Hvilken rolle spiller det for deg? Nå er det på tide å fly, fly av sted lille kjære prins. Nå flyr du, men ler, og så innser du at du virkelig er på vei til en annen verden. Ut fra skatte og lånhelvete, og inn i noe annet, den perfekte verdenen skapt av din kjærlighet for henne. . .
